Bildet ovenfor er muligens fra 1897 og tatt fra sør side av Råk. Her er de to gårdene på Råk nærmest mot sør. Berge og Vorphaugen på henholdsvis vestre og østre side av Høvågen, som var navnet på Indre del av Vågen.

Råkvåg`s historie

Navnet Råkvåg stammer fra ordet «råk» som betyr krøttersti. Funn har vist at det var bosetting i Råkvåg i vikingetida. Gården Hals, nå Råk, var i kirkens eiendom på 13-1400-tallet. På 1600-tallet lå Råk under Austrått og ble kjøpt fri i 1773.

Rikt sildefiske på 1600-tallet

Tettbebyggelsen i Råkvåg kan føres tilbake til det rike sildefisket på 1600-tallet. Bygda hadde god havn. Folk kom flyttende fra andre steder langs kysten og bosatte seg her, og handelsmenn fra Trondheim fikk reist brygger rundt Vågen. Bryggerekka rundt vågen er iøynefallende. Det er den største samling slike sjøhus utenfor de større byene i Norge. Flere av bryggene stammer fra andre halvdel av 1800-tallet, og deler av bygningsmassen kan føres tilbake til 16- og 1700-tallet.

En epoke i norsk fiskerihistorie

Råkvåg ble ikke hetende Råkvåg før i 1880-årene, da det ble åpnet postkontor i bygda. Fram til da ble plassen kalt Høvågen. I dagligtale sa man bare Vågen, et ord som også brukes i dag. Råkvåg gjenspeiler en epoke i norsk fiskerihistorie. Sildefiske basert på landnota med små båter, krevde mange bygninger for behandling av silda og lagring/ vedlikehold av nøter.

Råkvåg Canning

Det er fisket som alltid har vært selve livsgrunnlaget for bygda. I 1914 ble hermetikkfabrikken Råkvåg Canning etablert, og foredlet sild ble eksportert bl.a. til. Tyskland. Det var godt om arbeid også for kvinnene i Råkvåg, på hermetikkfabrikken og med sildeverking og salting. Den viktigste sesongen var feitsildfisket om høsten. Det kom fiskere langveis fra. Havna var full av båter, og det var et yrende liv.

Storsildfisket

På 50-tallet ble vintersildfisket (storsildfisket) med snurpenot det sentrale. Bygda har utrustet fem-seks snurpere, og 10-12 landnotbruk og et ti-tall garnbåter. Men Råkvåg fikk oppleve tilbakegang. Hermetikkfabrikken ble flyttet fra bygda allerede først på 30-tallet, og sammen med nedgangen i fiskeriene på 60-tallet, ble så godt som alle fiskebrukene avviklet. Svært mange måtte enten pendle eller flytte ut for å skaffe seg inntekt. Helsvart ble det likevel aldri.

Stjørna Fiskarlags sykehjem

Meget viktig som arbeiderplass har Stjørna fiskarlags sykehjem vært. Sandfrakting og et mekanisk verksted har også gitt arbeidsplasser. Under 80-tallet har en god del ungdommer slått seg ned med hus og heim i bygda.

Et av de vakreste og best bevarte tettstedene

Arkitekturvernåret 1975 kom til og ga startimpulsen til restaurering av bryggene, og ved offentlig hjelp har bryggerekka blitt reparert og malt. I 1991 ble Råkvåg kåret av NORTRA til et av de 20 vakreste og best bevarte tettstedene i hele landet.

Kulturtilbud

Kulturelle aktiviteter har blitt en av bærebjelkene i den nye given som har preget Råkvåg de senere årene: Utstillinger av kunst, brukskunst og håndarbeid, museumsdrift og andre kulturelle tilstelninger. Det er også mange andre tilbud her: Laksefiske i Nordelva, utleie av hus/hytter/rom, utleie av båt, god havn, dusj og sanitæranlegg, bademuligheter, bryggekafe, restauranter, barer og campingplass.